For da jeg var rundt 20 år, rastløs og eventyrlysten, var det aller viktigste å komme meg ut i verden for å lære mer om hest! Jeg ville ri, lære, prøve og feile, jobbe med unghester og aller helst havne på en ranch et eller annet sted langt unna Norge hvor jeg kunne leve cowboylivet med kvegdrift og hestetrening. Så dette gjorde jeg. Jeg jobbet blant annet med hest (og kveg 🐮) i Australia og USA. Det var arbeid med unghester, grunntrening og western bruksridning, og etter hvert samlet jeg ganske mange forskjellige erfaringer. Noen veldig gode, noen mindre gode, og noen som i dag først og fremst er nyttige fordi de gir meg en erfaringsbasert forståelse av det jeg formidler om. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg sannsynligvis har gjort omtrent alle feilene i boka, helt på egenhånd. 🙈 Jeg har prøvd og feilet og prøvd igjen. Det er ikke bare gøy å tenke tilbake på alt jeg har gjort, eller alle måter jeg har trent hest på, men samtidig har dette gitt meg utrolig mye viktig praktisk erfaring som dagens kunnskap bygger på.

Da jeg mange år senere begynte å studere psykologi og atferdsanalyse, oppdaget jeg hvor verdifullt det faktisk var å ha all denne praksisen i bagasjen. Jeg hadde konkrete situasjoner å relatere all teorien til, hester jeg kunne tenke tilbake på, ting jeg hadde fått bra til og ting jeg i dag ville gjort helt annerledes. Det jeg leste ble derfor ikke bare pensum, men en måte å forstå litt mer av alt det jeg allerede hadde sett, gjort, klønet med, lykkes med og undret meg over gjennom mange år med hest.

I dag har jeg en bachelor i psykologi med fordypning i atferdsanalyse, jeg tar en videreutdanning som atferdskonsulent og studerer videre på en mastergrad i atferdsvitenskap. 🤓 Og jo mer jeg lærer, jo mindre imponert blir jeg egentlig over bastante svar. Atferd er ikke svart/hvitt, og det vi vet om læring passer heller ikke alltid så pent inn i forhåndsdefinerte bokser. 

Hester er individer, og kontekst betyr så enormt mye. Det finnes også som regel flere ting som påvirker det vi ser samtidig.

Det er nok akkurat dette som har blitt den røde tråden i mye av det jeg gjør i dag.

Det er litt morsomt å tenke på nå, fordi undervisning jo etter hvert har blitt noe av det jeg liker aller best. Jeg elsker å holde kurs, foredrag og forelesninger, lage nettkurs og veilede hesteeiere individuelt, og noe av det mest interessante jeg vet er å forsøke å forstå både hesten, mennesket og situasjonen nok til å kunne forklare noe på en måte som faktisk blir nyttig for akkurat dem. Det handler for meg ikke bare om å lære bort en teknikk, men om å bistå på reisen hver enkelt er på.

Jeg tror også jeg har lært mer om hest etter at jeg begynte å undervise enn jeg noen gang hadde gjort dersom jeg bare hadde fortsatt å jobbe med hest. Hver eneste hest og hvert eneste menneske jeg møter bringer nemlig med seg en ny kombinasjon av læringshistorie, erfaringer, ferdigheter, forutsetninger og utfordringer, og det gjør at jeg hele tiden må tenke på nytt. Det å sette ord på ting man kan, eller forsøke å forklare noe på en måte som gjør at andre skjønner det, på sin måte, synes jeg er noe av det mest lærerike som finnes, også for egen del.

Formidling har dessuten fulgt meg ganske lenge i andre former også. Jeg er utdannet fotograf, har studert journalistikk og har jobbet mye med hestesportsreportasjer både i Norge og utlandet. Det har nok satt tydelige spor i det jeg gjør i dag også, både i måten jeg observerer på, hvordan jeg forteller historier og hvorfor bilder og det visuelle har så stor plass i formidlingen min.

Og så ble det bok 🧡