Om meg
Hester har vært min lidenskap, livsstil og levebrød så lenge jeg kan huske. Jeg har vært flere steder i verden og jobbet med hester, på stadig jakt etter mer kunnskap. Like før Covid traff, sto jeg igjen klar til å utforske nye horisonter – men i stedet ble jeg tvunget til å vende blikket innover.
Dette ble starten på en reise som ikke bare endret hvordan jeg forstår hester, men også hvordan jeg forstår meg selv og hest–menneske–relasjon. Her er min historie.
HESTER OG COWBOYLIV
Min historie
Hesten har alltid vært en rød tråd i livet mitt – en lidenskap, en livsstil og et levebrød. Uansett hvilken vei jeg har fulgt, har hesten spilt en sentral rolle. Jeg har innsett at samværet med hester er en uunnværlig del av hvem jeg er.
Min interesse for å forstå hester startet i tenårene, da jeg deltok på mitt første horsemanshipkurs. Jeg gikk på utallige kurs i ungdomsårene og tilbrakte store deler av 20-årene i Australia og USA, hvor jeg jobbet med unghester innen western–disipliner som versatility ranch horse, cutting og generelt kveg- og rancharbeid.
På mange av stedene fikk jeg muligheten til å lære, eksperimentere og utvikle egne ferdigheter sammen med mange forskjellige hester – en erfaring som har vært uvurderlig i møte med nye hester.

Det er først i ettertid jeg har innsett hvor verdifull denne erfaringen var – den ga meg en dypere forståelse av hester og en solid praktisk kompetanse som har formet meg både som hestetrener og menneske.

Jeg jobbet også mye med hester som ikke passet inn i det vanlige treningsformatet, noe som ga meg verdifull erfaring med viktigheten av å forstå hesten som individ. Dette tror jeg har blitt et av mine største fortrinn i møte med nye hester – evnen til å observere og fange opp små detaljer som kan ha stor betydning.
Parallelt utdannet jeg meg som fotograf og jobbet som frilansjournalist og -fotograf med fokus på hestesport. Jeg fikk mulighet til å oppsøke mange trenere jeg hadde sett opp til, noe som ga meg muligheten til å lære av mange dyktige hestefolk.
Senere drev jeg en stall i Nittedal i flere år, hvor jeg trente hester, tilbød oppstalling, undervisning og workshops innen blant annet miljøtrening og unghestarbeid. I flere år tilbrakte jeg også perioder i Sverige, hvor jeg hospiterte hos en trener innen cutting og working cowhorse. I tillegg har jeg reist mye rundt i landet for privatundervisninger, helgekurs og workshops, for eksempel som instruktør under Rogner Rideeventyr sine kveg- og sauehelger.
Da jeg avviklet stalldriften i Nittedal, planla jeg å reise sørover i Europa med hestene mine for å utvikle meg videre som rytter. Så kom Covid, og i stedet for å reise utover måtte jeg søke innover.
Hvordan påvirket egentlig mine erfaringer, mønstre og følelser hestenes respons? Og hva var det de fikk med seg, som jeg selv ikke alltid var bevisst?
Denne utforskningen åpnet en helt ny dimensjon av forståelse for relasjonen mellom hesten og mennesket. Samtidig fikk jeg muligheten til å jobbe et år med hestefasilitert terapi. Jeg tok også en videreutdanning i hestefasilitert psykoterapi og læring (HEAL Facilitator Training Program), noe som ga meg en langt dypere innsikt i menneskets rolle i hest–menneske-relasjonen. Traumeteorier og kroppslige reaksjoner ga plutselig mening langt utover terapirommet – både i møte med hester og mennesker.
Denne erfaringen styrket relasjonskompetansen både i undervisning og samspill med hester. De neste årene holdt jeg helgekurs og underviste, og det var en periode preget av mye eksperimentering med ny og gammel kunnskap, fordi jeg begynte å se samspillet mellom hester og mennesker i et helt nytt lys.
Med ny kunnskap fulgte nemlig andre måter å se situasjoner på, som gjorde at disse situasjonene også endret seg. Med andre ord begynte alt plutselig å endre seg.
Litt senere publiserte jeg min første bok, BEVISST – Historier om samspill mellom hester og mennesker. Gjennom disse historiene utforsker jeg både hestens subtile signaler og hvordan vår egen selvinnsikt påvirker relasjonen med hesten.
På samme tid kom jeg inn på et bachelorstudie i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Jeg husker øyeblikket godt – jeg satt på fjellet med hestene mine og laptopen balansert på det eneste stedet med signal, med kaffekoppen balanserende på campingbordet. Da jeg leste opptaksbeskjeden, visste jeg at livet ville komme til å endre seg. Og jeg kjente at tiden var inne.
Jeg ante ikke helt hvor utfordrende studiet skulle bli. Atferdsanalyse handler om læringspsykologi og hvordan atferd oppstår og endres – prinsipper som gjelder både for hester og mennesker. Men jo mer jeg lærte, desto mer føltes det som om alt jeg trodde jeg visste ble revet fra hverandre. Kunnskapen jeg hadde samlet opp gjennom årene lå plutselig spredt utover, som et puslespill der enkelte gamle brikker ikke lenger passet, og nye kom til. En stund var alt kaos – jeg følte at jeg ikke lenger forsto verken hester eller mennesker. Men gradvis begynte brikkene å falle på plass. De nye innsiktene smeltet sammen med erfaringene mine, og bildet ble klarere. Mye av det som jeg før hadde forstått intuitivt, fikk nå en dypere forklaring – og jeg så både hester og mennesker i et nytt lys.

Jeg nærmer meg nå slutten av studiene og tar parallelt en videreutdanning som atferdskonsulent ved NMBU og Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. Kombinasjonen gir meg verdifull faglig påfyll for å formidle oppdatert, praktisk og positiv kunnskap om hest–menneske–relasjon.
Gjennom denne nettsiden gleder jeg meg til å formidle denne kunnskapen ut. Fra sommeren/høsten 2026 starter jeg dessuten opp igjen med kurs og undervisning i større skala.
Jeg holder til i Nittedal med mine to hester, paintvallaken Tres og quarterhoppa Shilo, samt jaktgolden retrieveren Colt, som er med på det meste. Jeg brenner for allsidig western-bruksridning, fjellturer, kvegarbeid og gøye opplevelser med hestene utenfor ridebanen – men like mye for å bare være med dem. Å samhandle med dem løs har vært en virkelig gamechanger. Hva skal for eksempel til for at min veldig følsomme Shilo selv velger å komme bort for å bli børstet eller beveger seg mot meg når jeg løfter salen, uten å være bundet? Hvordan kan jeg skape en treningsprosess der hestene velger – og ønsker – å delta? Dette, viser det seg – er ikke alltid synonymt med lydighet.
Slike spørsmål har utfordret tankene mine og formet min forståelse av interaksjonen mellom hest og menneske de siste årene. Jeg ønsker å hjelpe andre med å se hesten på en ny måte – å lese de små signalene, forstå seg selv bedre i prosessen og se enda bedre hvordan alt dette henger sammen.

📷 Lurer du på hvem som har tatt bildene på denne siden? De aller fleste har jeg selv fotograftert, men hovedbildene på flere av sidene, (alle de som er av meg og hestene mine), er tatt av superdyktige Samirah Hohl. 🤩