Så har du omsider fått hesten på hengeren. Kanskje konkluderer du med at den gikk på fordi den har tillit til deg? Men hva skjer når du lukker døren, og det blir mørkt i hengeren, og du setter deg i bilen og skrur på musikken? Står hesten da og koser seg på hengeren bare på grunn av denne "tilliten"? 

Nei.

Når du har lukket bommen, stengt lemmen, bundet hesten opp, gitt en siste gulrotbit gjennom jockeydøra og stenger den også – da står hesten inne i hengeren helt alene.

Og mens du setter deg i bilen, skrur på hengerkameraet og kjører ut av gårdsplassen, står hesten i et mørkt, bevegelig rom med mange rare lyder.

Hvordan den håndterer og oppfatter den situasjonen, og hele resten av kjøreturen, tror jeg ikke har så mye med tillit til oss å gjøre, men selve opplevelsen i seg selv. Dette blir kanskje spesielt tydelig når problemene ofte dukker opp på hjemveien, når man for eksempel skal hjem fra stevne, veterinæren eller trening.

"Han gikk fint på når vi skulle dra på stevne, men når vi skulle hjem igjen måtte vi krangle i mange timer før han til slutt gikk på."

Jeg har ikke tall på hvor ofte denne, eller en lignende kommentar, er å høre rundt omkring.

Hvis vi tenker oss at alt som trengs er tillit til oss – er det ikke da litt rart at hesten går fint på hengeren hjemme, men ikke vil hjem igjen? Særlig hvis den hadde hatt evne til å forstå at den kommer hjem til noe trygt, noe kjent og noe komfortabelt?

Kan det hende at hesten faktisk ikke kobler å gå på hengeren med noe så langt vekk i tid som sin egen stall, men heller har koblet det å gå på hengeren med noe som ikke er så langt bak i tid? Nemlig forrige gang den gikk på og ble stående på hengeren – altså når den ble transportert fra stallen samme dag, for eksempel?

Hesten husker kanskje ikke løftet om hjemreise. Men kanskje den husker den nylige opplevelsen av transporten?

Det handler om opplevelsen, ikke bare "tilliten"

Det er selvfølgelig helt avgjørende å jobbe med å hengertrene hesten, og gjøre den tryggere på det å bli lastet og å bli stående på hengeren. Men når vi lukker lemmen og setter oss i bilen har vi ikke noe å hjelpe hesten med, annet enn å gjøre kjøreturen så trygg, komfortabel og lite stressende som mulig.

Hvis hesten opplever kjøreturen som mentalt stressende og/eller fysisk ubehagelig, vil den høyst sannsynlig assosiere det å bli lastet på hengeren neste gang som noe den ønsker å unngå. Så kjapt lager hesten seg assosiasjoner. 

Tenk å være byttedyr og bli bedt om å gå på hengeren, og så får du opp minnene av sansepåvirkningene fra forrige hengertur? Tenk hvis dette for eksempel var opplevelsen av å miste balansen og følelsen av frykt, eller tenk om det var melkesyre i musklene, krampe i magen og følelsen av smerte? Eller bare opplevelsen av høye lyder, mørke, ubalanse og følelse av uro. Ville du hatt lyst til å gå inn på hengeren igjen da?

Slik kan du gjøre transporten tryggere

Tek på at all den tiden du bruker på hengerlasting fortsatt bare er steg 1. Steg 2 er like viktig og handler om hestens opplevelse av å være i hengeren, når den er i bevegelse. Opplevelsen av å bli transportert, rett og slett. Her er noen tanker for å gjøre del 2 tryggere også: 

Gjør de første turene korte og forutsigbare

• Kortere turer i begynnelsen, få svinger og enda færre rundkjøringer. Enklere strekninger gjør mestringsopplevelsen høyere. 
• Last av på et trygt sted, gjerne akkurat på samme sted som der du lastet hesten på, der det er rolig og kjent.
• Bygg opp erfaring gradvis. Tenk at målet er å fylle relasjonskontoen med opplevelse av mestring. 

Velg rolige destinasjoner

• Kjør til et sted hesten kjenner, eller som er så rolig som mulig å laste ut.
• Unngå for mye forstyrrende stimuli der du skal laste på. Jo mindre stresset hesten er før pålasting, jo bedre, tenk for eksempel på å bruke noen ekstra minutter på å gresse et sted? 
• Gjør noe hyggelig og positivt på dette stedet der hesten transporteres til. Gjerne fravær av trening/kurs osv. Kanskje kan du bare "ta med" hesten på et spennende kurs som tilskuer, med tilgang på hestevenner og mat? Eller til et sted hvor den kan få gresse uforstyrret i noen timer? Dette kan være med på å skape en positiv assosiasjon til hva som venter etter selve transportetappen på hengeren.  

Juster kjørestilen dramatisk

En av de viktigste måtene vi kan trygge en hest for selve transportetappen på er å kjøre mye, mye saktere enn vi tror i alle endringer, slik som:

• Rundkjøringer
• Svinger
• Fartsdumper
• Nedbremsing
• Igangsetting og stopping

Kjør så sakte i disse endringene at hesten ikke en gang skal behøve å flytte på beina for å balansere seg.

Dette kan i mange settinger være den avgjørende faktoren på om man får en hest som gruer seg til å bli transportert, og en hest som føler at den mestrer situasjonen og klarer å balansere seg. Men ofte er det et underbelyst tema, og jeg kjenner det vrir seg i magen hver gang jeg ser en hestetransport i for høy fart gjennom en rundkjøring. 

Noen hester er selvsagt veldig gode på å balansere seg på hengere og takler dette. Men for hestene som ikke gjør det, eller som skal bygge opp følelsen av å mestre, er dette punktet så avgjørende, tror jeg. 

Prøv det selv

Ta gjerne en kjøretur i hengeren uten at hesten er med, og legg merke til alle lydene som er. Stå der med øynene igjen og se om du kan klare å holde balansen gjennom svinger og rundkjøringer.

Kjenn på hvordan det er når du ikke kan det, og mister balansen. Fortsett å holde øynene igjen. Forsøk å gjenvinne balansen. Hør alle lydene du ikke kan se.

Det vil kunne skape perspektiv og være med på å gi forståelse for hvorfor hesten kanskje sier nei til å gå på hengeren igjen etter en endt stevnedag. Samtidig vil du enklere kunne gjøre forbedringer.

Kanskje det er noen løse elementer som lager unødige lyder? Eller kanskje opplever du at den gamle hengeren du "alltid" har brukt gir mye mindre demping enn du ante, og er knirkete og knakete, og du hører hver eneste lyd som er på utsiden? Eller at den luka bakerst over lemmen ikke lukkes ordentlig og smeller kontinuerlig når du kjører over 40 km./t?

Og så kan du bruke den erfaringen til å tilrettelegge kjøringen enda mer, slik at det blir en så trygg opplevelse som mulig. Forberedelsene handler ikke bare om treningstimer ved hengeren. De handler om opplevelsen av hver eneste kjøretur du tar.

Tillit alene er ikke nok

Tanken på at hester går inn på hengeren fordi de har tillit til oss er fin. God kommunikasjon er viktig for å få hesten til å gå på hengeren. Men det alene er ikke alltid nok til å få den til å ville gå på igjen.

For når døren lukkes er hesten alene med sin opplevelse. Og det er den opplevelsen – ikke bare "tilliten" til deg – som avgjør om den vil føle seg komfortabel under selve transporteringen. 

En av de viktigste jobbene våre med å gjøre dette til en god opplevelse begynner dermed når vi setter oss i førersetet. 🧡