En praktisk situasjon fra ridetur som illustrerer hestens orienteringsrespons og hvordan vi kan hjelpe mye – ved å gjøre lite. 

Hva er orienteringsrespons?

Når hester møter noe nytt eller uventet i omgivelsene, aktiveres det vi kaller orienteringsrespons. Dette er en umiddelbar, instinktiv reaksjon på endringer i miljøet, og er en tilstand der gjerne hesten stopper opp, blir svært oppmerksom og forsøker å vurdere om det den ser utgjør en trussel. Hele hestens sanseapparat forsøker å finne svar på spørsmålene: "Hva er det?" og "Er det farlig?"

Under orienteringsrespons vil hesten typisk:

• Stivne til og stoppe bevegelsen
• Flytte hodet i ulike vinkler for å se den potensielle trusselen bedre/få større forståelse for hva det er.
• Puste raskere, utvide nesebordene, kanskje tilogmed "fnyse"
• Økende puls og spent muskulatur. 
• Være akkurat i et grenseland mellom vurdering og flukt (eller annen forsvarsatferd)

Evnen til å oppdage en potensiell trussel er av stor viktighet for et byttedyr, og denne orienteringsresponsen er derfor helt naturlig og adaptiv, selv hos domestiserte hester. Vi mennesker har også en sånn respons. Tenk for eksempel på når du går i skogen og hører en grein knekke. "Ty, hva var det?" vil du kanskje si til sidemannen, stoppe opp og lytte intenst, mens sansene dine jobber på høygir for å svare på spørsmålet "Er det farlig?" 

En praktisk situasjon: Møte med halmballene

Videoen jeg deler her viser en helt vanlig ridetur der vi plutselig møter noe uventet: nypressede halmballer på jordet foran oss. 👀 Selv om Tres og Shilo er trygge og erfarne hester som er vandt til mye forskjellig på tur, reagerer de umiddelbart:

• De bråstopper
• Pulsen skyter i været
• De går inn i høy grad av orienteringsrespons

Med min menneskehjerne forstår jeg jo umiddelbart at dette bare er halmballer. Egentlig synes jeg det er litt rart at de reagerer sånn på en enslig halmball som ligger langt ute på et jorde, men hestene gjør ingen sånn resonnering. For dem representerer sannsynligvis denne halmballen – som brått har dukket opp i et ellers kjent landskap – en endring og dermed en potensiell trussel som automatisk vurderes. Er den farlig, eller er den ikke farlig?

Gjennom westernsalen kjenner jeg at Tres sin puls øker kraftig, og jeg sanser at begge hestene er i grenseland av hva de kan håndtere før instinktene overtar helt og de havner i rød sone. Det er som regel bare to svar på spørsmålet "Er det farlig?" i en situasjon som denne:

Ja - eller nei. 

Hvis hestens nervesystem tolker situasjonen som at: Ja, dette er farlig, så vil hesten reagere med en eller annen form for instinktiv forsvarsrespons. Som regel er dette flukt, hvis den kan. Det ville vært at mine hester i videoen bråsnur og løper unna.

Men – hvis trusselen ikke er for høy, og ikke øker i styrke, og det ikke er andre stressutløsende ting i tillegg som påvirker hesten, vil de fleste hester i en slik orienteringsrespons, hvis de får nok tid, roe seg ned igjen, og nervesystemet konkludere med at "Nei, det var ikke farlig". 

Her er en illustrasjon på hvordan en sånn akutt stress-respons foregår: 

©Trine Bøhnsdalen | HEST-MENNESKE-RELASJON. Inspirasjon til illustrasjonen særlig hentet fra: Roelofs (2017)

Å håndtere situasjonen: Tre viktige faktorer

1. Tid

Hadde jeg presset på hestene i det øyeblikket de bråstoppet – bedt dem gå frem, smattet eller lagt på for mye annen stimuli – ville jeg sannsynligvis tippet dem over terskelen for hva de hadde kapasitet til å håndtere i situasjonen. De ville sannsynligvis gått rett opp i rød sone hvor de bare ville reagert på instinktene sine.

Nettopp derfor gjør jeg ingenting.

Jeg sitter bare stille og venter, fordi jeg vet at dette er en trussel som ikke vil øke i styrke, og dermed vil de sannsynligvis klare å regulere seg igjen, bare de får nok tid. 

Vi står på et trygt sted og jeg har god tid. Det er en viktig faktor i situasjonen. Halmballene kommer ikke nærmere, og jeg vet at situasjonen ikke vil eskalere. Dette er avgjørende elementer som påvirker hvordan jeg velger å håndtere dette.

Det å tåle å kjenne at hestene blir aktiverte er viktig. Vi er ofte veldig raskt ute med å ønske at hesten skal roe seg igjen, men systemet deres har nettopp mobilisert masse energi. Det må få tid til å skru av igjen – energi kan ikke bare forsvinne av seg selv sånn – ingen form for energi kan faktisk det. 

2. Timing

Jeg er selvsagt klar til å ramme hestene inn hvis de skulle havne i det jeg kaller for «rød sone 🔴» – der instinktene tar helt over og de vurderer å kaste seg rundt. Med ramme inn ville det vært å fysisk stenge de fra å snu seg rundt, med mitt kroppspråk. sjenkel og tøyle. Stenge døra, rett og slett.

Men så lenge de står i en orienteringsrespons, gir jeg dem rom til å bevege hodet i alle retninger. Det er en hårfin balansegang, og en fordel å kjenne hesten godt, eller være veldig tilstede selv.

Etter en stund puster jeg hørbart ut, og Tres responderer nesten umiddelbart med å senke hodet litt. Jeg gjør det igjen, og han senker hodet enda mer. Jeg la ikke bevisst merke til dette i situasjonen, men da jeg så filmen i etterkant var det veldig tydelig hvor umiddelbart de faktisk responderer på pusten min. En interessant observasjon. Ser du når det skjer i filmen?

Men det er ikke sånn at bare jeg puster høyt ut så roer hestene seg. Timing her er vesentlig. Hadde jeg gjort dette umiddelbart hadde det sannsynligvis hatt null effekt. Da blir det mer en mekanisk greie. Jeg venter derimot med å ta et langt utpust til hestene har fått orientere seg en stund. Jeg orienterer meg litt sammen med dem først, forsøker å være i det de er i. Først etter mange sekunder trekker jeg pusten godt inn og gjør et lengre utpust.

Etterhvert legger jeg hånda på manken til Tres samtidig som jeg puster ut – dette er et innlært signal fra arbeid med kveg som betyr at han kan «skru av motoren». Tres senker hodet umiddelbart og begynner å gresse.

Gressing er en atferd hester ofte gjør for å berolige seg selv, og jeg mener det er helt undervurdert som hjelpemiddel/reguleringsverktøy. Mange er redde for at hesten vil «lære» å gresse i alle situasjoner, men hvis man har gode signaler på plass for å la hesten gresse, men også for å gå videre, kan man alltids be hesten om noe annet etterpå.

Gressing vil uansett alltid være noe en hest søker mot fordi det er et beitedyr, uansett om den "får lov" til å gresse eller ikke – så å velge å aldri benytte dette i treningssammenheng tenker jeg er litt synd, fordi det ofte er så effektivt for å hjelpe med nedregulering og avreagering.

3. Relasjon

Jeg og mine hester kjenner hverandre veldig godt. Vi kjenner hverandre både når vi er godt aktiverte og når vi er rolige og avslappede. Gjennom mange erfaringer sammen over tid har vi bygget en relasjon der hver av oss kan hjelpe hverandre med nedregulering når vi trenger det.

Videoen viser dermed også et eksempel på samregulering – at mitt regulerte nervesystem (altså at jeg selv ikke er så innmari engstelig for halmballen eller situasjonen vi er i) og min ro helt konkret kan være en støtte for hestene til å regulere seg også.

Det er pussig hvordan det stort sett er én av oss som er litt mindre aktivert enn de andre, og som kan hjelpe med denne samreguleringen. Og tro meg – det er ikke alltid jeg som er den trygge i alle situasjoner. 🙈 Men det er stort sett alltid én av oss som tar denne rollen, og det er fint. 😅 

Når vi er sammen med hester vi ikke kjenner så godt, mangler jo ofte denne relasjonsbiten. Men i slike situasjoner tenker jeg at det viktigste vi kan gjøre er å være oppmerksomme og tilstede, fange opp små signaler fra hesten før de store signalene skjer, og så tilrettelegge og roe ting ned mye tidligere. Så vil gjentatte erfaringer med samme hest på sikt skape den relasjonen som gjør at man vet mer hva som kan hjelpe akkurat den hesten i den situasjonen senere. 

Å akseptere hestens naturlige reaksjoner

En slik høy grad av orienteringsrespons, helt på grensen til flukt (🔴), er en av de mest naturlige responsene hester kan vise oss. De er designet for å reagere på endringer og ting de synes er rart, og det er ikke opp til oss å bestemme hva dette skal være.

Jeg synes jo for eksempel det var rart at de reagerte sånn på en halmball langt ute på et jorde, og hvorfor de ikke brydde seg mer om en gruppe syklister som kom i full fart bakfra litt tidligere på turen. Men det er ikke opp til meg å bestemme. Kanskje både hørte, så og luktet de syklistene lenge før jeg la merke til dem, mens halmballen – som brått dukket opp på jordet – sto ut som noe veldig unaturlig i et ellers velkjent landskap?

Det å akseptere og forstå deres reaksjonsmønstre gir relasjonen vår en ny dybde, tror jeg. Selvfølgelig er det fint å jobbe systematisk med tilvenning hvis hesten reagerer mye på forskjellig stimuli. Men uansett tilvenning vil vi havne i situasjoner hvor hesten reagerer stort på tilsynelatende små eller rare ting fra tid til annen, og det kan være godt å finne en aksept for dette. Vi samhandler tross alt med våkne byttedyr. 

Oppsummering

Det er ingen fancy film dette, men bare et lite øyeblikk som viser:

• Graden av stress i hestene (som var i grenseland for orienteringsmodusen de var i)
• Hvor mye som faktisk skjer i hestene og i samspillet mellom meg og hestene, selv om det ved første øyekast egentlig ikke ser ut som det skjer noe som helst 
• Hvordan vi kan hjelpe hestene gjennom tid, timing, samregulering og relasjon – uten at det egentlig ser ut som man gjør stort.  

Lyst til å lære mer om orienteringsrespons, fargesoner og små signaler?

Nyhet: Interaktiv guide!

Jeg har laget en interaktiv PDF-guide som heter "Se de små signalene – en guide til å oppdage og forstå hestens subtile signaler og uttrykk" som gir deg mange praktiske tips, refleksjonsspørsmål og observasjonsverktøy du kan ta med rett i stallen. Her vil du også lese mer om hestens orienteringsrespons, fargesoner og stressresponser" 

Last ned guiden her

Videre lesning: 

Enkelt om orienteringsrespons: Søk opp orienteringsrespons og stress-respons på f.eks. Wikipedia. Her står det enkelt og universelt beskrevet.

Mer om orienteringsrespons: Roelofs, K. (2017). Freeze for action: neurobiological mechanisms in animal and human freezing. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, 372(1718), 20160206. https://doi.org/10.1098/rstb.2016.0206

For spesielt interesserte: Spennende, ny forskning som bygger på Pavlovs og Sokolovs originale idér om orienteringsresponsen: Hvor kraftig denne responsen blir, avhenger ikke bare av om noe er nytt og ikke passer inn i omgivelsene, men også av hvor høyt nervesystemet allerede er aktivert: 

Barry, R. J., Steiner-Lim, G. Z., De Blasio, F. M., MacDonald, B., Leimroth, S. R. & Duda, A. T. (2025). The “amplifier” in Sokolov's Orienting Reflex (OR) mechanism: An EEG/ERP extension. International Journal of Psychophysiology, 213, 112597. https://doi.org/10.1016/j.ijpsycho.2025.112597