Jeg følger mange ulike hestemennesker online, som jeg synes har fine eller interessante tanker om hest-menneske-relasjon. Jeg synes det er fascinerende å lese ting som de deler og videoene som legges ut, og det er ofte veldig lærerikt.

Men noen ganger, når jeg hører hestetrenere snakke om hva de selv gjør i disse videoene, blir jeg ikke klokere – men enda mer forvirret. Det er som om det de gjør og det de sier ikke samsvarer i det hele tatt.

Tåkeprat? 

Man skulle jo tro at ved å høre trenere forklare om sin egen trening, så ble treningen mer forståelig. At forklaringene skulle gjøre det enklere for den som observerer. Men dette er ikke alltid tilfelle. Det er ikke alltiod jeg klarer å matche trenerenes ord og forklaringer med trenerens handling. Kanskje er det fordi at veldig mange snakker om mye som er ganske så udefinerbart?  

Tillit, for eksempel, er et sånt ord. Det er omtrent umulig å forstå hva dette betyr i praksis for hver av oss. Respekt er et annet. Et regulert nervesystem er jo også litt ullent sånn rent visuelt. Eller hva med partnerskap? Dopamin? Energi? Påkobling? Kontakt? Eller stress? Listen er lang. (Og jada, jeg både har brukt og bruker fortsatt, uten tvil mange av disse eksemplene selv også, så jeg er på ingen måte unntatt fra tåkepraten) 😅🙈

Men jeg tror det er verdt å stoppe opp ved dette likevel. For hva betyr egentlig alle disse tingene i praksis, sånn helt konkret? Hvordan ser jeg dem i videoen? Har vi et felles rammeverk når vi snakker om sånne begreper? Betyr respekt det samme for meg som for deg? Eller hvis jeg snakker om påkobling, vet du helt konkret hva jeg snakker om da? Kan du enkelt observere det i videosnuttene hvor jeg forsøker å vise det? Går vi ut fra samme forståelse når jeg forklarer og gjør noe med en hest, og du observerer og hører på det jeg sier?

Det er jo ingen av disse eksempelordene som kan ses med det blotte øyet før de faktisk konkretiseres ytterligere, eller omtolkes til atferdsuttrykk. Sannsynligvis er de nok del av en større gruppe ord som hver eneste av oss har ulik definisjon av, basert på våre egne erfaringer.

Dersom vi har ulik forståelse av disse begrepene – hvordan skal hver eneste hest forstå dem på felles vis, da?

Kroppsspråk først

En av de tingene jeg ofte gjør når jeg ser videoer hvor jeg blir forvirret over hvordan en trener forklarer sin egen trening og hva de driver med i videoer de legger ut, det er å skru av lyden.

Så ser jeg på kroppsspråk i stedet.

Kroppsspråket til hesten, kroppsspråket til mennesket. Miljøet rundt. Hva skjer? Hva skjer før det som skjer, skjer? Hva skjer etter det som skjer, skjer? Søker hesten mot noe, eller søker den fra noe? Hvilke små, kroppslige tegn viser hesten? Er det en rekkefølge på tegnene? Et mønster? Er hvordan mennesket beveger kroppen forutsigbart for meg som ser det på en film? Eller er det umulig for meg å forutsi hva mennesket vil gjøre og hvordan?

For dette er kanskje litt nærmere slik det er for hesten å forsøke å forstå oss? Den er jo så observant, så styrt av å legge merke til små detaljer, og evne til å se mønstre og foranledninger – men jeg tror ikke den er like god på å forstå våre verbale historier av hva vi mener skjer.

Dette er en av grunnene til at jeg valgte å kalle den første boka mi om hest-menneske-relasjon for BEVISST.

For det er dette jeg tror vi ofte ikke er.

Vi er så mye i vårt hode – i tankene våre og i disse historiene vi lager oss om hva som skjer – i stedet for å være der i kroppen vår og bli oppmerksom på alt det fysiske som foregår, i oss og hesten. Men til syvende og sist har vi alle egentlig bare den samme måten å tolke det som blir sagt og forklart i hverdagen:

Hestens atferd. Alt den gjør med kroppen sin.

Kroppsspråk, både vårt eget og hestens, er tilgjengelig og observerbart for oss alle sammen for å forstå bedre. Vi kan alle bli mer bevisste dette. Og vi kan alle bli flinkere til å være mer til stede, for å legge bedre merke til hva som jevnt og trutt skjer før det som skjer, og hva som jevnt og trutt skjer etterpå. Og i hvilke situasjoner. Eller sagt litt mer faglig: Foranledning og konsekvenser.

Søker hesten mot noe eller vekk fra noe, for eksempel? Atferden og kroppsspråket i enhver hestetreningsfilm på Youtube eller Facebook vil fortelle oss dette ganske tydelig, hvis vi ser godt etter – og noen ganger uavhengig av hvordan trenere beskriver det de gjør.

Og så kommer det som er litt spennende: Hvis jeg har observert en videosnutt uten lyd, og jeg skrur på lyden igjen, stemmer da det jeg har observert uten lyd, med det treneren selv beskriver? 

Noen ganger ja. Det er mange gode trenere der ute som er rågode på å forklare konkret, enkelt og praktisk hva de gjør, hvordan og hvorfor. 

Andre ganger er svaret absolutt ikke. Det er tåkeprat av en annen verden, og det blir veldig tydelig at det ikke er samsvar i det hele tatt med hva som forklares og hva som faktisk skjer. Kanskje snakker treneren om forsterkning, altså sannsynligheten for at atferden skjer oftere i fremtiden. Men det som vises helt konkret faktisk er svekking av atferd, altså sannsynligheten for at atferden vil skje mindre i fremtiden. Å skru av lyden da gjør det hele veldig konkret og tydelig, uavhengig av den verbale beskrivelsen.

Når jeg ser på slike videoer med tilhørende tåkeprat, og jeg skrur av lyden, så blir på en måte «støyen» borte – disse forklaringene som noen ganger gjør at jeg skjønner enda mindre, eller som ikke alltid samsvarer. «Som du ser nå så har hesten tillit til meg og vil følge meg følge meg overalt...» «Nå som hestens nervesystem er regulert trenger jeg ikke å trene på...», «Nå utløses dopamin i hjernen..», «Nå er jeg koblet på hesten, og da ser du at...»

Hva betyr alt dette i praksis? Hvordan ser jeg dette i videosnutten som skal vise dette? Hva er enheten som kan observeres gjennom skjermen? Kan jeg observere noe av dette gjennom skjermen?  

🔇 Muteknappen er undervurdert

Hvis vi stripper det ned, og fjerner lyden og praten og ser på kroppen(e), så blir det ikke like komplisert lenger. Hvis det er snakk om atferdsendring ender vi fortsatt med ganske grunnleggende læringsprinsipper som er i sving. Det er litt befriende, egentlig. For det betyr at dette faktisk er tilgjengelig for oss alle sammen å bli bedre på, ikke bare gode trenere som er enda bedre på tåkeprat.

Så min oppfordring til deg denne høsten, hvis du, som meg, liker å følge forskjellige trenere, det er følgende:

Se på treningsvideoene én gang til uten lyd også.

Se på hva du kan observere. Se på helheten av hesten, mennesket og miljøet. Hva legger du merke til? Hva går igjen i kroppsspråket til hest og menneske? Hva ser du endre seg i miljøet rett før atferd oppstår? Og hva skjer etterpå? Og så kan du skru på lyden igjen, og kanskje oppdage, som meg, at noen ganger er det ikke samsvar i det hele tatt mellom historiene treneren forteller, og hva som faktisk skjer. Eller forklaringen gir ingen forklaring i det hele tatt, og du skjønner enda mindre. Det er dette jeg kaller for tåkeprat.

Men "mute"-knappen fjerner denne tåkepraten – uten å miste læringseffekten. 🤓