Noen ganger kan det føles som om hesten "plutselig" reagerer. At den blir redd, urolig eller stivner til, og noen ganger er det vanskelig å se hva grunnen er.

Men ingenting skjer egentlig plutselig. Hesten har allerede fortalt oss mye før det punktet, bare med signaler vi kanskje ikke alltid oppfatter som kommunikasjon. 

Gjennom årene har jeg begynt å se mønstre i disse endringene – pusten som blir litt raskere, blikket og ørene til hesten som fester seg på noe veldig spesifkt, en svak vektforskyvning vekk fra noe, eller en hale som endrer bevegelse fra myk til litt mer hastig.

Alle disse små detaljene kan være med på å si noe om hvor i nervesystemet hesten befinner seg akkurat nå. Er den trygg og sosialt tilgjengelig? 🟢 Eller på vei mot høyere aktivering 🟡, stress og kanskje forsvar? 🔴

Hvorfor farger?

Problemet med nervesystemets tilstander hos en hest er at dette ikke konkret kan observeres. Vi kan ikke se stress-hormoner eller alle de indre tingene som foregår, slik som forhøyet blodtrykk, økt puls osv. Men vi kan lære oss å se små atferder og signaler fra hesten – og hva disse ser ut til å bety i ulike situasjoner.

For å beskrive dette på en enkel måte, begynte jeg for mange år siden å bruke farger – et visuelt språk for det som ellers er litt lite håndgripelig. Fargene ble en måte å kategorisere og huske på hva vi faktisk ser når hesten beveger seg mellom trygghet og stress. De er særlig inspirert av Stephen Porges sin polyvagal teori og Sara Schlote sin tilpasning av denne knyttet til hest, samt Rachael Draiismas sin forskning knyttet til såkalte dempende signaler, men også generell stressteori og traumeteorier. De fire hovedfargene, eller sonene, er:  

💚 Grønn sone – trygg aktivering. Trygghet, sosial kontakt, læring
💛 Gul sone – økende aktivering, nysgjerrighet, usikkerhet, begynnende stress, rastløshet osv.
❤️ Rød sone – sterk aktivering, aktive forsvarsresponser: flukt, kamp eller frys
💜 Lilla sone – passive forsvarsresponser: når systemet til slutt kobler ut; overveldelse eller "shutdown"

Nå har jeg også lagt til: 

💙 Blå farge – regulering; hestens egne strategier for å bevege seg opp eller ned i aktivering, eller håndtere sin egen aktivering

Disse fargene har fulgt meg i mange år. Jeg bruker dem i kurs, webinarer og samtaler – og mange av dere har hørt meg snakke om dem før.

Men det som kanskje er enda viktigere enn selve fargene, er å forstå bevegelsen mellom dem – og hvordan hesten regulerer seg både opp og ned i aktivering etter hva den opplever at situasjonen krever. 

🔷 Regulering – nøkkelen til forståelse

Det handler ikke bare om å kunne si "hesten er i gul sone nå." Det handler for eksempel om å lettere kunne se:

• Hvordan ser hesten ut når den er trygg og komfortabel i miljøet sitt, med behov møtt?
• Hvordan ser hesten ut når den begynner å vise tegn på økt aktivering og begynnende stress?
• Hvilke strategier bruker hesten selv for å regulere seg? 
• Hvordan håndterer hesten sin egen økende aktivering?
• Og hvordan kan jeg tilrettelegge så hesten får mulighet til å komme tilbake til trygghet?

Det er dette som er regulering: At hesten kan bevege seg både opp og ned i aktivering ut fra situasjonen – og at vi kan hjelpe den, ved å tilrettelegge som best vi kan, for at dette.

Men for å kunne hjelpe, må vi først kunne se.

Små signaler – viktig informasjon

De små signalene er der hele tiden. Men de forsvinner lett i alt det andre vi ser etter: øvelser, teknikk, planer og historier vi lager oss om hvem hesten er og hvorfor den gjør som den gjør. 

Noen eksempler på små signaler som ofte overses:

• Øynene blir litt hardere, eller blikket fester seg på noe spesifikt. Hesten blunker lite, eller kanskje har slike "halvveis" blunkinger?
• Pusten endrer rytme – raskere, eller kanskje hesten holder pusten?
• Halen stopper midt i en bevegelse, rykker til i en svisj, eller klemmes inn.
• Ørene blir mer fikserte, eller "henger" uten bevegelse, selv når det foregår mye rundt hesten.
• Underleppe begynner å dirre, eller muskulaturen rundt mulen blir stram

Hver for seg kan dette virke som små signaler som ikke er så viktige. Men sammen kan de blant annet fortelle oss om hesten beveger seg mot trygghet – eller vekk fra den. Små signaler kan inneholde viktig informasjon, hvis vi blir bedre til å observere dem. 

Hvorfor jeg laget guiden

Jeg har snakket om fargesoner og små signaler i mange år. I kurs, i webinarer og i samtaler. Men jeg har aldri samlet alt på ett sted.

Jeg begynte derfor å lage en PDF om små signaler, som skulle være en liten "miniguide" i det å tolke hestens små signaler. Men i dette arbeidet oppdaget jeg raskt at det ikke gikk an å forklare signalene uten å trekke inn både fargesonene, stress-stigen og hvordan regulering fungerer. For alt henger sammen.

Slik vokste guiden til over 70 sider med videoer, eksempler, observasjonsverktøy og refleksjonsoppgaver – fordi jeg så behovet for å samle det jeg selv alltid vender tilbake til når jeg forsøker å forstå hestens subtile uttrykk.

Det handler ikke om å pugge signaler, men å forstå sammenhengen mellom atferd, nervesystem og hestens opplevelse.

Og kanskje – å begynne å se hesten din på en helt ny måte?

Lyst til å lære mer om fargesoner og små signaler?

Last ned guiden her

Hvis du vil vite mer om guiden, trykk på linken over. 💛