For en stund tilbake fikk jeg en e-post fra en e-postliste jeg abonnerer på fra en av mange hestetrenere jeg synes er spennende å følge. Vedkommende diskuterte hestens dempende signaler og hvorfor dette ikke kunne sammenlignes med hunders dempende signaler og hvorfor vi aldri burde se i den retningen som hesten ser.

Mye av det som ble beskrevet viste seg å være det stikk motsatte av min egen oppfatning og forståelse av disse signalene, så her vil jeg dele noen refleksjoner rundt hvorfor. Men først –

Hva er dempende signaler?

Dempende signaler er atferd eller signaler som benyttes for å redusere indre spenning, forhindre konflikter eller dempe en sosial situasjon sånn at man sikrer god stemning.

Begrepet stammer fra calming signals, og er blitt gjort særlig kjent gjennom den norske hundetreneren Turid Rugås. HER kan du lese Rugås selv forklare om begrepet.

Dempende signaler hos hunder kan for eksempel, i følge Rugås, være å snuse i bakken når en annen hund nærmer seg, snu hodet eller kroppen bort, gjesping, slikke seg over snuten med tungen, sakte bevegelser eller sette seg ned.

Hos hester er dette signalsystemet blitt ytterligere forsket på av Rachaël Draaisma, som har publisert sine funn i boken «Language Signs and Calming Signals of Horses» (Draaisma, 2017) (Denne boken anbefales!).

Dempende signaler hos hester er ifølge Draaisma signaler hester bruker for å vise at de ikke ønsker konflikt, eller for å berolige seg selv og/eller andre.

Dempende signaler, slik jeg forstår dem, er spesielt viktige signaler i sosiale relasjoner, (enten vi snakker om mennesker eller dyr, egentlig) – for å opprettholde trygghet og stabilitet, forhindre konflikter og redusere indre spenninger eller uro.

For hvis vi tenker over det, har vi mennesker også flere slike dempende signaler vi benytter når vi ikke ønsker å oppleves som en trussel for andre, eller vi søker å roe ned oss selv eller kanskje noen andre. Disse kan for eksempel være: Bryte blikkontakt og se vekk for å redusere intensiteten i situasjonen, gjespe, snakke langsommere, eller med lavere toneleie eller for eksempel ta et steg tilbake. De fleste av disse kroppslige signalene gjør vi ubevisst, altså helt uten å legge merke til at vi selv gjør dem. Likevel er de en viktig del av vårt nonverbale språk.

Atferd kan ha ulik funksjon

Tilbake til originaltemaet og utfordringene med hvordan hestetreneren i denne e-posten poengterte at dempende signaler hos hester og hunder var ulike og ikke kunne sammenlinges, fordi de samme signalene betød avslapning hos hester.

Der jeg finner utfordrende med denne fremstillingen er forenklingen av hva atferdene betyr. For ingen atferd betyr bare én ting. Gjesping, for eksempel, betyr ikke kun avslapning eller kun at det er et dempende signal. Dempende signaler, slik jeg selv forstår dem, betyr heller ikke nødvendigvis at man har gått over terskelen for hva hesten har emosjonell kapasitet til å håndtere, det kan også bare være en del av en helt normal interaksjon (det å se vekk, for eksempel).

Det jeg tror er viktig å huske på, er at atferden (det hesten gjør) må ses i sammenheng med konteksten, for dette avgjør funksjonen til atferden. Jeg tror samtlige atferder som ramses opp som dempende signaler hos hunder, også kan være dempende signaler for hester: Tygging/slikking, gjesping, se vekk, snuse på bakken, fokusere sterkt på noe annet, klø seg selv osv. Men – og her kommer et viktig poeng: det betyr ikke at slike atferder alltid har denne funksjonen.

Noen ganger er ikke en sånn atferd et dempende signal i det hele tatt, men har en annen funksjon. Kanskje hesten bare klør, rett og slett, eller synes det er en spennende lukt på bakken. Eller ser vekk rett fordi det var noe interessant å se på.

I tillegg kan det være individuelle forskjeller på hvilke atferder som vises når. Min hoppe Shilo, for eksempel, vil benytte gjesping både når hun er trøtt, når hun nettopp har våknet, når hun har vært høyt aktivert og avreagerer eller for å regulere et annet flokkmedlem som er høyt aktivert uten at det er en synlig grunn. Men hun vil også benytte gjesping når hun opplever sterk indre stress, eller smerte: Da hun ble stukket 16 ganger av jordveps en høstdag for noen år tilbake, sto hun og gjespet kontinuerlig, noe som kunne se ut som det var en form for selv-lindring.

Så hvordan kan vi egentlig kategorisere en atferd til å bety bare én ting, og én ting alene? 

En forenklet forklaring på hva det betyr når hester ser vekk gjør også at svaret på hva man skal gjøre når hesten ser vekk også blir forenklet: Det er bare å gjøre en spesifikk øvelse i stedet, det «funker» mye bedre.

Men funker – for hva da?

For hva hvis atferden «å se vekk» har ulike funksjoner? Hva hvis den i ett øyeblikk betyr at hesten orienterer seg i miljøet, vurderer om noe er farlig eller ikke, men hva hvis den i et annet øyeblikk faktisk er et tegn på at hesten synes situasjonen eller kommunikasjonen er intens, for overveldende, og den forsøker å dempe situasjonen på et vis, formidle at den ikke er en trussel? Burde ikke disse to situasjonene håndteres på veldig ulike måter, selv om atferdene, rent topografisk i hvert fall, er helt like?

Noen ganger er det både lurt og nødvendig med forenklinger, sånn at det blir enklere for den vanlige hesteeier å forstå det man ønsker å formidle. Jeg tror det kan hjelpe mange i mange situasjoner. Men jeg synes ikke vi skal forenkle ting for mye heller, for da går mye av den faktiske kommunikasjonen fra hesten tapt. I stedet tror jeg vi må bli mer observante selv, mer til stede, mer oppmerksomme, mer nysgjerrige og undrende i enhver situasjon med hesten. Være sammen med den med blanke ark. Forsøke å legge merke til, uten å være så raske med å tolke, dømme eller bestemme oss for hva noe betyr og ikke.

En oppsummerende merkelapp

Dempende signaler hos hester er et spennende felt som det med fordel kan forskes mer på. Å forstå funksjonen til slike signaler kan åpne for en helt annen og kanskje mer riktig forståelse av hestens atferd i mange situasjoner enn det som er tradisjonell oppfatning av slik atferd i dag – i tillegg får vi en langt større forståelse for hvor ofte hester føler seg utrygge.

Jeg synes dette er et veldig spennende tema og legger stadig merke til hvor mye hester gjør disse atferdene når de opplever en situasjon som for intens, eller en kommunikasjon som for voldsom, eller de møter hester eller mennesker de ikke er helt sikre på. Eller bare som generell kommunikasjon: som å snu hodet vekk like før de næmrer seg en hest eller et menneske for å si "hallo."

Likevel tror jeg det er viktig å ha i bakhodet at det er en merkelapp satt på en sekk med forskjellige atferder som ser ut til å ha en dempende funksjon i ulike kontekster, og vi skal passe på at denne merkelappen ikke blir for rigid.

Atferdsforståelse er sjeldent svart/hvitt, og det er nettopp i nyansene at jeg tror den mest verdifulle informasjonen finnes. Den er tilgjengelig for oss alle sammen, hvis vi tør å være litt åpne, og kanskje vente litt med de endelige konklusjonene våre.

❤️

Vil du lære mer om hestens dempende signaler?

🍊 Dybdeintervju med Rachael Draisme rundt dempende signaler i teori og praksis HER.

🍊 Boka til Draaisma.

🍊 Anna Blake har i en årrekke promotert forståelsen av dempende signaler hos hest. Sjekk for eksempel ut mange av hennes spennende bloggartikler HER.

🍊 Nettkurset: Forstå hesten litt mer – Som art. I dette nettkurset får du omfattende forståelse for hesten som art, og en viktig del av å forstå hestens atferd og små signaler omhandler dempende signaler. Du kan lese mer om nettkurset HER.

Referanser:

Cooper, J. O., Heron, T. E. & Heward, W. L. (2020). Applied behaviour analysis (3. utg.). Pearson Education.

Draaisma, R. (2017). Language Signs and Calming Signals of Horses - Recognition and Application. CRC Press.