Her har jeg samlet 7 generelle tanker om hestens atferd jeg skulle ønske vi reflekterte mer over. 

1. Hester er ikke laget for å stå stille alene i en firkantet paddock i et stimulus-fattig miljø, hvor fri bevegelse ikke er mulig. Konsekvensen kan være utfordrende atferder, som ofte forsøkes å løses gjennom trening.

2. Bevegelse er en av de aller viktigste måtene hestene mestrer og regulerer sitt eget stress gjennom. Paradoksalt nok er det samtidig det første vi ofte fratar hester når de blir stresset. Hvor skal den oppsamlede energien da ta veien?  

3. Vi lager ofte regler for hva vi mener er «akseptabel» atferd hos hester, men for en hestehjerne er det ingen forskjell på akseptabel og uakseptabel atferd, det er fortsatt bare atferd. Hestens atferd, uansett merkelapp vi setter på den, er den aller viktigste informasjonen vi kan få.

4. Trygge hester kommuniserer mer – ikke mindre. De viser følelser og formidler skamløst til omverdenen om hvordan de har det, hva de ønsker og trenger.

5. Når vi korrigerer og legger til ubehagelige konsekvenser etter en atferd som vi vil hesten skal slutte med, så fjerner vi ikke denne atferden selv om hesten slutter med atferden i øyeblikket – vi bare undertrykker atferden i den spesifikke situasjonen. Det gir ikke hesten noe informasjon om hva den skal gjøre, bare hva den ikke skal gjøre.

6. Veldig ofte blir atferd som tilsier at hesten er stresset så normalisert at det tolkes som personlighet eller helt normal atferd for den hesten. Hvordan vil hester forstås av den kommende generasjonen hvis de vokser opp med denne normaliseringen?

7. Vi setter ofte merkelapper på hestens atferd og benytter disse merkelappene til å forklare atferden. Men disse merkelappene forklarer ofte mer om våre egne følelser knyttet til atferden, enn om hva atferden egentlig betyr for dyret.

Inspirert av pensum fra: Cooper, J. O., Heron, T. E. & Heward, W. L. (2020). Applied behaviour analysis (3. utg.). Pearson Education.